Solodans for menn, antagelig den eldste danseforma som fortsatt er i ubrutt tradisjon i Norge idag. Det er en dans der utholdenhet, styrke og akrobatikk er viktigste ingredienser. Dansen har vært i bruk nesten over hele landet, men i dag er det fortrinnsvis fjellbygdene på østlandet som Hallingdal, Valdres, Numedal og Telemark som har hatt lausdansere så og si uavbrutt fram til i dag. I senere tid har det vært mye kursvirksomhet som har fått opp igjen dansetradisjonen også andre steder i landet. Rytmisk går dansen i skarp 2/4 eller 6/8 dels takt, og det er viktig med en god spelemann som kan bakke opp danseren og gi han nok energi til å holde ut gjennom nakkespretter, krukinger, hodestifter og ikke minst kastet som er prikken over i ‘en.

Den virkelig store styrkeprøven er å gjøre et kast eller rundkast som det kalles. Hva det sparkes etter er ikke så nøye, selv om det idag stort sett er en hatt som holdes omkring 230-280cm over golvet med en stokk.